mandag 28. november 2011

Den første snøen i Oppdal

I helga reiste vi seks venna tell Oppdal. Det va ikke et snefnugg på bakken da vi ankom fredag kveld. Men da vi våkna opp lørdag formiddag va det kommet 25 cm ny-snø...









lørdag 5. november 2011

Done Right


Vi nærma oss slutten på ferien og ønska å ta det heilt me ro me sol og strandliv den siste uka. I utgangspunktet va planen å ta båt nordvest til Battambang og buss ned til Shianoukville, men dette vil ta to, kanskje tre daga i reisetid. Og sjøl om båtturen tell Battambang ska vær vældig fin, syns vi det va i overkant lang tid. Gleden va derførr stor da vi traff på et norsk par som fortalt at det gikk nattbuss direkte fra Siem Reap tell Shianokville. Den tok vi.

Det va en tabbe.

Bussen bestod av to store stativ me dobbeltsenge i to etasja på kvær side av midtgangen. Stativet va laga av tynne metallrør som va sveisa sammen uten nå form førr kryss-stivera førr å hinder pendling i verken den eine eller den andre retninga. I tillegg va det ikke nå form førr sikkerhetssela, speedometeret funka ikke og et par av ruten va knust. Og som om ikke dët va nok va det et h******* leven da vi starta. Førr kvær omdreining på bakhjulan small og humpa det, og sengestativan knirka tell tusen. Vi va så heldig å få plass i underetasjen, og hær va lydnivået så høgt at søvn og samtale va uaktuelt. Vi vurdert seriøst å gå av bussen i Phnom Penh som e halvveis, men Lena heiv innpå en beroligende og vi lot det stå tell.

Sånn høres det ut på nattbuss i Kambodsja. Lægg tell sinnsyk risting så e du dær.

Trøtt og sjokkert ankom vi Shianoukville tidlig om mårran og som vanlig va det et et virrvar av taxi-, motorbike- og tuk-tuksjåføra. Vi hadd ikke bestemt oss førr nå hotell og ba en sjåfør om å kjør oss tell et.

Nok en tabbe.

Kambodsjas kyst va tidligere beskrevet som litt “Wild West” der mye av økonomien va drevet av gambling, prostitusjon og anna kriminalitet. Og nåkka heng nok definitivt igjen. Hotellet vi bei kjørt tell verka i utgangspunktet greit nok og kosta 9$ førr et rom. Ok sa vi og tok det. Vi hadd tænkt å finn oss nå bungalowa og tænkt at vi kun ta dette hotellet i ei natt mens vi fann nå anna. Da vi kom opp i restauranten og sku spis frokost oppdaga vi fleire eldre vestlige menn med yngre lokale dame (kanskje 18-19 år?)som satt å spiste frokost (klokka va ikke engang sju). Og det bei berre fleire og fleire, og når vi i tillegg såg skiltet "no child sex"( ?!?!?) i resepsjonen, fikk vi en eimen smak i munnen. Vi hadde sett åpen prostitusjon på gaten i Saigon og ellers på reisen, men det betyr ikke at vi ville BO midt oppi det likevel. Lena sjekka litt rundt, og fikk et tips fra ei venninne om en plass ho hadde bodd på da ho va her tidligere i år (TAKK, ELINE!). Vi gikk et godt stykke tell vi fant det: DONE RIGHT. Vi traff eieren Sam, en trivelig bjørn av en svenske som viste oss sin plass. Små hytte og en bar bygd i ekte resirkulering-style; med gamle ølflaske integrert i betongen. Han sku ha 10 dollar for en bungalow, og det va ikke tvil. Vi fikk vinka tell oss to motorbikes som susa oss tell luguber-plassen kor vi henta sekkan og susa telbake.

Vårres bungalow

Sam jobba tidligere i IT-bransjen i Sverige før han plutselig bei lei av lange daga og stress. Han bestemt sæ derførr førr å selg firmaet sitt og fær ut å reis. Etter ei uke på reise kom han hit og sia har han bidd væranes. Han har dreve plassen i to år og hold førr tia på å utvid. Me sæ har han 6 lokale jenta og gutta som laga dritgo mat og hjelpa me alt mulig. I tillegg e det 3-4 svenske som operer i grenseland mellom å vær vænna, ansatte og gjæsta. Stemninga e god og avslappa.

Dag 2 her på Otres Beach bestemt vi oss førr å fær på båttur. Nabobaren tell Done Right har egen båt som man kan book med sjåfør og guide førr utfart tell nån av øyan utaførr hær, snorkling og fisking. Det siste har vært Lena sin drøm sia vi så di første fiskebåtan i Halong Bay førr over 1 mnd sia. Me på turen bei også et fransk par, Laurent og Jonathan. Di va på hadd sagt opp jobban sine og sku vær på reise i minst ett år. Lena og Laurent fant kværandre i sin felles lidenskap; Helene og gutta.

Båten

Det speides etter flygefisk
Etter en kort tur ut fra land va det dags førr snorkling. Lena va fortsatt i sjokk etter jellyfish-episoden på Phu Quoc og valgt å bli på båten, mens Tarjei hoppa uti. Vannet va ganske klart og det va mye av både fisk og koralla. Såpass spennanes va det at det bei ei solid rødfarge på nakke og rygg tell gingern.





Etter snorkling bar det videre tell Bamboo Island førr et par timers rolig strandliv.

Strendern på Bamboo Island va heilt grei
Flip-flop tree på Bamboo Island
Lunsj bei inntatt på ei anna lita øy. Hær hadd nån Khmer-a bygd opp en resort halvveis inni jungeln i ekte Robinson Crusoe stil.



Lena oppdaga DEN enorme edderkoppen i ei tom vannmugge i baren. Khmer-an tok det heilt chill og bærre fløtta vannmugga inn på kjøkkenet istedet. Det va en mammaedderkopp og det kvite under ho e eggan.

Mot slutten av dagen bei det også tid tell litt fesking. Dette bildet e tatt før enkelte etterhvert bei ganske utålmodig...

Den eineste som fikk fisk utenom skippern sjøl va Laurent.

Skippern dro opp den eine etter den andre fesken. Tydelig at erfaring hjalp på.


Motoren va verken den mest avanserte eller stillegåanes, men den gjor jobben


Lena har kommet sæ etter fiskenederlaget og va blid og fornøyd på vei heim

Etter båtturen bei det "egenfiska" fisk tell middag sammen ze french :-)

Øl, bok og solnedgang på stranda e ikke så værst :-)

Hær på Done Right har di VÆRDENS søteste pus. Tre backpackera hadd kjøpt den i Thailand og hadd den med hit i sekken (!). Da di kom hit tell Kambodsja fant di ut at det kanskje ikke va det smarteste å reis med ei katt i sekken, så han Sam adoptert den. Hær ser den ut tell å vær ekstremt lykkelig og kvær kveld kjæm den etter og vil vær me oss inn i Bungalowen.

Ginger og gingerpus

her som overalt ellers e det unga som vil selg forskjellige ting. Vi kunne ikke motstå lille Chan som laga armband, så vi kjøpte to første dagen og seks (!) andre dagen :)

små hender som jobba raskt :)

Æ fann ut at skjellan begravde sæ sjøl nedi sanda. Fascineranes for en natur-elsker!


Oun e 22 år og jobba på stranda (massasje, manikyr,pedikyr) førr å betal for sæsjøl og faren. Mamman hennes døde i kreft for fire år sia, og hennes syke albino-bror på 24 døde seinere samme år. Så nu e det berre ho og faren på 68 år. Likevel smila ho dagen lang, snakka med alle og e den søteste jenta ever. Æ har fått massasje to daga på rad, og nu veit æ alt om guttan ho lika!! :)

Tarjei bei skikkeli sjuk tredje dagen og har logge vannrett på senga i to daga. Kvær sin tur, denne gangen va det han som okkuperte badet! Her e han på bedringens vei og får ei kokosnøtt!avslappa stemning på Done Right...




tuk-tuk-sjåføran gjør det de kan førr å sett sitt personlige preg på kjøretøyet sitt....


mandag 31. oktober 2011

Angkor Whaaaaat???


Etter nån daga i Saigon bestemte vi oss førr å reis med nattbussen tell Kambodsja. Vi sku jo egentli tell Laos og deretter Thailand, men siden vi va så lenge i Vietnam og så langst sør, så va Kambodsja nærmere. Vi bestilte billetta, betalte for visum og satt oss på bussen kl 23.30. Vi va på grensa klokka 6, og kom oss greit over. Litt dodgy business med tre andre som bei "forlatt" på grenseovergangen av crew\et vårres, men det gikk bra tilslutt.

halvveis gjennom bussturen.

"hmmm...kor ska vi egentlig?"

det heilt store på bussan i Asia: Karaoke. Høyt. Det e forsåvidt ikke berre på bussan, det e OVERALT. Og med videoa som e heilt tragi-komisk for å si det mildt.

Det va utruli interessant å sett og se ut av vinduet heile veien fra grensa og mot Phenom Penh og videre tell Siem Riep. I Vietnam e alle husan bugd i mur; lang og smal med kun maling på den sia som vend ut mot gata (gjerne turkis). Her va husan annerledes; bygd i ubehandla tre, med farge kun på karman. Husan sto også gjerne på stylta for å unngå vannet fra risåkran. Dette har nok vært spesielt viktig akkurat nu, siden vannet har gått så høyt. Vi så tydelig bevis på flommen, enda den nu e på tur tebake.



Enn anna ting æ øyeblikkelig la merke tell, og som gjor veldig inntrøkk, va folkan. Fra bussvinduet såg æ de mest flotte, vakreste og blideste menneskan æ har sett i heile mitt liv. Alle smila og vinka tell mæ igjnnom bussruta, og særlig ungan. Overalt va det unga som bada i det brune vannet fremfor husan og mellom åkran. Menneskan her har ei heilt nydelig, gylden hudfarge; nesten skinnanes. ALLE har heilt fantastiske kroppa, og alle guttan og mennern e heilt utrulig muskuløs og senat; etter hardt arbeid. De har store, brune øya og klare ansiktstrekk. Æ e heilt fascinert, og syns den eine e finare enn den andre; både kvinner og menn.


Vi ankom Siem Rep rett etter det va bidd mørkt, over tre tima seinere enn planlagt, og i et helsikes regn- og tordenvær. Da æ gikk av bussen sto det en søkkblaut gutt der og holdte opp et ark med navnet mitt på. Vi kom oss inn i Tuk-Tuken hannes og fikk tatt inn på et hotell. Vi hyrte samme gutten tell neste dag; han sku hent oss kl 05.00 på morran så vi sku få med oss soloppgang over Angkor Wat.
Det hadde vi lest i Lonely Planet at va et bra tips....

...og det hadde tydeligvis alle andre også lest.

Så istedet førr å stå ilamme hordan på fremsida gjor vi det heilt geniale og gikk INN i selve Angkor Wat mens alle andre fremdeles sto utafor! Dvs at vi hadde heile greia heilt førr oss sjøl!! Og DET va magisk!





Sola kommer opp

morgenstund har gull i munn!



Vår tuk-tuk-sjåfør

Det e mulig å ri på elefanta inni Angkor. Æ ville ikke det, æ ville berre bond med en...Men den va desverre på jobb og gikk rett forbi mæ :(


etter at vi hadde sett oss rundt i det første tempelet sku vi finn vårres sjåfør. Han hadde tatt sæ en liten formiddagslur. Og bei max flau når vi vekte han! Han va en ganske sjenert og stille type, men lurte på ka vi jobba med. Han va 28 år og bei overraska når vi sa vi va 30. Veit ikke om han trudde vi va yngre eller eldre. Æ velg å tru yngre :)

Bayon-tempelet. Det va så mye korridora og krinkla hær at vi mesta kværandre.

Et "lite" tempel som vi ikke huska navnet på. Herlig trapp i 32 varmegrader...

Kulaste tempelet vi besøkt denne dagen va Tah Prom. Hær har jungelen bynt å ta over og store trær har vokst inn i muran. MEN det va rimelig crowded med koreanske turista, og det la en liten demper på opplevelsen. Hær snik Lena sæ me på et dusin koreanske familebilda.

Dela av den episke Hollywood-klassikern "Tomb Raider" bei spælt inn hær, og dette e visstnok treet dær ho Angelina Jolie klatra opp. Og ja, vi tok på det.



I det samme tempelet oppdaga Tarjei en svær edderkopp rett over en inngang som æ nettopp hadde gått inn. Han ville ikke kom etter, og æ skynda mæ ut igjen. Tarjei måtte selvfølgelig skrem mæ litt....

"Tarjei, FYSJ!"


Dette va Petter

fleire edderkoppa hadde tatt turen tell tempelet den dagen. Enkelte fikk fanga øyenstekkera.

okei. Kuuuuuuuuuuuuult. Nature kicks ass.

Etterpå tok vi oss en litt lengre tur med tuk-tuken, og det e mye å se på langs veien.

Plutselig punkterte vi! Da e det jo kjekt at det e ca 10 meter tell nærmeste "verksted". Altså en fyr som sett i veikante og lappa hjul og fyll luft...

Mannen med "verkstedet" hadd bærre ett bein pga krigen og da må sønnen hjelp me bæring og sånn. Verdens blideste og søteste gutt. Det e ganske ufattelig med tanke på ka landet og folket har opplevd, og førr en stor fattigdom dem lev i.


da mannen va ferdig å lapp, betalte sjåføren vårres en halv dollar....altså 3 kr. Vi gav han en ekstra dollar.


Den store Flip-Flop-leken, som vi ikke heilt skjønna....Men det va iallefall strategi på høgt nivå involvert, og premien: gummistrikk.


det e mangle fleire som sykla her enn i Vietnam




"æ ska berre heim entur, så kjæm æ tebake å bada!! Må bærre kom mæ opp på mamma sin sykkel først...."
Vanlig syn på landsbyga i Kambodsja


i Siem Rep e det ei gate som heite Pub Street. Der slo vi oss ned, og en Tuk-Tuk-sjåfør spurte selvfølgelig om vi trengte skyss. "Tuk-tuk? No? tomorrow, yes?" Vi begynte å prat med han, og etter å ha prata i ti minutt sporte vi like godt om han ville ha ei øl! Det ville han, og vi fikk snakka mye om alt mulig; fra krig og korrupsjon tell damer og jobb! Det bei mange øl og god stemning :-)

en anna morsom ting man kunne prøv i Siem Riep: fish massage! 2 dollar, og så fikk du ei øl på kjøpet! No like, no money!! :) Veldig morsomt. Vi prøvde å stekk handa nedi, og det va en sær opplevelse med feska som "nappa" på huden! :) Men alle sa: "you SHOULD TRY it!".

Området rundt Pub Street e vældi turistifisert og hær e det også endel tigging. Akkurat som i Saigon ser vi mange med skada fra krig og mina, og enkelte av disse ber om pænga. Det e ganske kjipt å se på, og man føl sæ som verdens værste person vess man ikke har nå å avse tell en som kjæm uten bein når man sjøl sett å gafla i sæ middag. Men dessverre kan vi ikke gje tell alle.

Det e også en god del unga som går rundt og sælg bøker, postkort og armbånd tell en billig pænge. Det e vanskelig å vet om disse må gi pænga videre tell en luguber bakmann eller om man bidrar vess man kjøp nå. Vi kjøpt litt middag tell en av guttan og han fortalt at han sykla inn tell byen kvær ettermiddag etter skola fra en landsby utaførr Siem Reap førr å sælg armbånd sammen med to av di seks søskenan sine. Di andre va førr små tell å vær me. Hjemme hadd han di to kyr og ingen motorsykkel. Han klaga ikke og va godt fornøyd me litt mat.

Oppi all fattigdommen fikk vi en usmakelig opplevelse en av dagan. Imellom alle di handikappa og fattige ungan gikk det tre franske backpackera rundt på resaurantan førr å tigg om pænga. Di forklart at di reist jorda rundt og at di prøvd å klar sæ på så lite som mulig kvær dag. Greit kosept det. Men kanskje e ikke Kambodsja landet vestlig ungdom ska tigg om pænga tell å finn sæ sjøl..

Vi hadde egentli bestemt oss førr at en dag me tempel va nok. Men mens vi lå ved hotellbassenget leste vi om tempelet Beng Mealea som ligg 70 km øst førr Siem Reap og di andre tempelan. Dette verka såpass kult at vi fikk hotellet tell å bestill en tuk-tuk og stakk avgårde. Tempelet har bærre vært åpent førr turista et par år og sia det ligg såpass langt unna e det ikke så mange som tar turen dit.

Beng Meala ligg i ett av områdan i Kambodsja me mest mina fra borgerkrigen, så hær e det bæst å hold sæ på stia og tell di områdan me skilt om at området e klarert.

Da vi kom fram tell tempelet bei vi møtt av en ung guide som tok oss med rundt. Tempelet e HEILT overtatt av jungelen og ingenteng e restaurert sånn som i endel av di andre tempelan. Guiden tok oss med overalt i ruinan, inn i sammenraste ganga, oppå det som hadd vært bygninga og gangveia dær svære trær hadd sprengt sæ opp. Det heile bei krona av at dela va delvis oversvømt pga regntida. Gløm Indiana Jones og Skatten i Borgen, det e Beng Mealea som gjeld!! Og det bæste av alt, nesten ingen turista! Vi klatra og smaug oss rundt i ruinan i over en halvtime før vi så et anna menneske :-) Og di fleste vi traff på va lokale folk. Hær va ingen koreanske horda.

Okei... Nu bi det endel bilda av ruina og jungel. Men dette va KULT!





Guiden va veldig opptatt av å få tatt nån bilda me oss på.

Lena dingla i ett "Spider-tree"




Lite e kjent om historien tell tempelet, men det e bygd på samme måte som Angkor Wat og derførr datert tell samme periode (12. århundre). Dette e ett av fire bibliotek inne i tempelet.

Tree powah!




Da vi va kommet ca halvveis rundt i tempelet traff vi på to herlige gamlinga som satt og røyka. Di stilt gjerne opp på bilde :-)


Lena mister munn og mæle (first time ever)




It doesn't get much cooler than this!

Turen tell og fra Beng Mealea va en opplevelse i sæ sjøl. 70 km i tuk-tuk e opp mot ka sjåføran e villig tell og kjør, og det hadd kanskje vært like billig å ta en taxi, men tuk-tuk gjer en heilt anna opplevelse.

På landsbygda e det mye fattigdom, og mange bor vældig enkelt. Men overalt ropa ungan "Hello!" og vinka når vi susa førrbi.
denne va full av små ande-unga!!



Mr. Bond, our nice tuk-tuk driver

På vei tilbake prøvd vi oss på litt Kambodsjansk fast-food, nemlig ris, kokos og bønner grilla inni et bambusrør. Overalt på veien inn mot Siem Reap stod det damer som sælt dette.

Etterkvært som du spis bretta du bærre bambusen tell sides. Ganske godt va det også.

Stemningsrapport fra landeveien