Da e vi kommet oss ut av Kina og inn i Vietnam. Kina har ikke bærre "The Great Wall", men også "The Great FireWall", nåkka som gjør vi ikke har hatt tilgang på blant anna bloggen. Men her e ei oppdatering fra Kina:
BØY OG TØY
Første dag i Kina bei en laaaang flyplassdag. Dagen starta i Bangkok 0530 og endt opp i Beijing nærmere midnatt. Imellom dær va d et langt opphold på flyplassen i Guangzhou. Ikke hørt om byen sei du? Ikke så rart. Det en liten by i Sørkina kor d bor 12 milliona kinesera. Har ikke så mye å sei om byen sia vi kun oppholdt oss på flyplassen mens vi prøvd å fiks overnatting i Beijing. Det va ei utfordring å få kommet sæ på internett, og servicen på flyplassen stod i sterk kontrast me servicen i Bangkok (en mellomting e kanskje d ideelle...). Men etter å ha fått etablert et samarbeid mellom Norge, Fillipinene og Kina, kom vi oss endelig på nett og fikk bestilt :-)
På flyturen tell Beijing, mens æ satt og så på verdens dårligste film (Arthur), kom ho Lena i prat me paret som satt på sia. Her va dama kinesisk og mannen fra Australia. Ho va tidligere turguide og ga oss masse tips t ka vi burd se. Ho spurt også om vi ville vær med dem t den Kinesiske mur :-) Genialt! Da vi hadd landa fann ho ut kor hostellet vårres lå og vi delt taxi me dem inn t byen. På vei inn fikk æ ei oppdatering av han Steve på den australske regjeringa (rubbish) og australsk dyreliv (dangerous). Men di verka som veldig trivelige folk.
Hostellet vi bor på i Beijing e ikke heilt av samme standard som hotellet i Bangkok, men d funka greit. Beliggenheta e bra, gratis internett og personalet e hjelpsomt. I tillegg e d husdyr både i foajeen (pus) og på rommet (spiderman). Førstnevnte står høyest i kurs hos ho Lena.
Siden rommet vårres ikke har vindu rett ut bei d 11 tima straight me søvn første natta. Litt førrtumla kom vi oss ut på sightseeing i storbyen. Vi gikk t et område kalt Qianhai Lake, som e en koseli innsjø me mye gammel bebyggelse rundt.
Her va d mye fint å se, koselige folk og enorme mengda sykla, scootera og el-mopeda. Underveis har vi også fått observert det store blant Beijings innbyggera om dagen, nemlig bøy og tøy. Overalt i byen e d satt opp nåkka som ligna på ei blanding av apparata fra et helsestudio og lekeapparata. Dette e populært blant den eldre garde og di e sprek! Her snakka vi gamlefar på minst 70 som tar hangups. Og faren hannes igjæn som leka balansekunstner. Men også der det ikke e apparata bøyes og tøyes det. Enten aleina på fortauet eller organisert på torg. Kjæm sekkert tell Norge om nån år..
Disse va på supermarkedet...vi veit ikke om de ska spises eller brukes som kjæledyr...
Godt me Cola eller??
Dag 2 i Beijing bei tilbrakt i Den Forbudte By. På forhånd va vi advart mot at prisan på vann og mat va skrudd opp t det tredobbelte dær inne (fra 1 kr tell 3 kr pr flaske vann) og vi hamstra derførr opp rikeli før vi tok turen nedover med metroen. Vi plukka også me oss Kinas versjon av Honnikorn. Yummy!
Den Forbudte By e svær! "Too much to take in" egentli. Utruli mange fantastiske bygg me spesiell utforming og detaljerte utsmykninge. At alt va stengt førr alle andre enn keisern og hans entourage samt at inntrengera bei straffa me øyeblikkelig henrettelse satt en ekstra spiss på opplevelsen.. Men det beste va kanskje å ta turen opp på høyden nord førr byen og nyt utsikta. Her får man et bedre inntrykk av kor svært det e.
På vei tebake t hotellet bei ho Lena skyld i en kollisjon. Som vanlig flørta ho me kinesiske menn som sykla førrbi og idag va d endelig én som tok agnet. En sjåfør av en rickshaw snudd sæ og smila mens han sykla førrbi. Det han ikke så va at en mann på scooter hadd stoppa rett foran ham. Dermed va kollisjonen et faktum og plastbita flaug hi og dit. Den skyldige sneik sæ ubemerka videre..
Været e perfekt førr storbyliv me ca 25+ og sol. Vesstnok e dette tia på året å ta sæ en tur t Beijing, da d ikke e så varmt/kaldt og fullt av forurensning.
Til ære førr vårres reisevenna Steve og Li, kommer neste del på engelsk:
The Great Wall of China
This was the day of the GREAT Wall! Our new traveling friends, Steve and Li, had rented a designated driver and they picked us up outside our old hostel in the morning. Li had found a better spot on the wall than Badaling, which is very crowded and "touristified". This suited us well since we were interested in seeing something more than a great wall of people. On the way to the wall we saw big cornfields and huge piles of corn cobs next to the road. We also learned that the father of Li had been the head coach of the Chinese National Team in Soccer (!).
The Great Wall of China is truly the GREAT wall. Its impossible to take in the length of the wall and the manpower needed to build it. Large parts of the once 6000 km long wall has deterioated or been picked to pieces for building materials, but some remains and others have been rebuilt. The part of the wall which we went to have been rebuilt, but at some places it is possible to see old parts. The wall strings itself along a mountain ridge in a beautiful landscape and I would guess that the total length of the rebuilt wall is around 4-5 km. Parts of it is quite steep.
We walked all the way up there :-)
Lena saw the coolest bug ever.
On the path down to the parking lot there was a large number of small shops with locals eager to sell different stuff. And they became more and more deperate as we passed. When the price fell below 1 dollar for 2 t-shirts, Steve stopped. However, it turned out that the exchange rate to yuens were a bit different than we were used to (65 yuen for 1 dollar compared to the normal 6-7 yuen). And it was not possible to pay in dollars.. But still, Steve ended up with two t-shirts and a nice hat :-)
Heading back towards Beijing, we stopped at a factory were they handmade vases. It took them on average between 1 and 2 months to complete a small vase. A guide took us through the entire process and explained the details. This was truly craftsmanship. After the tour we ended up in a displayroom were we could buy items. If it wasn't for the limited amount of space in my backpack I would have bought this yellow one which would only set me back about 30 000 dollars.
Back in Beijing, it was two happy and tired Norwegians which were dropped off at the hostel. We had a wonderful day with great expriences and very nice company. And if Lena forgets all the scary stories which Steve told about Australian wildlife, maybe we will see them in Australia sometime in the future.
SHANGHAI
Etter nesten ei uke i Beijing gikk reisa videre tell Shanghai. Vi brukt ca en halv dag i kø for å få skaffa oss billetta med et slags futuristisk fallossymbol som sku ta oss tell Shanghai på 5 timer. Toppfarta va litt over 300 km/t. Linja bei åpna i august 2011 og Lena va litt bekymra. Æ valgt derførr å ikke opplys om at toppfarta var redusert fra de planlagte 400 km/t på grunn av en rekke oppstartsproblema, samt at det nylig hadd vært ei avsporing på et tilsvaranes tog på ei annen linje.
Da vi kom ombord vist det sæ at språkproblema me billettdama ikke hadde gitt oss vindusplassa alikevel. Dette løst vi enkelt me å bytt tell oss nån vindusplassa ombord. Trudd vi. Det vi ikke hadd regna me va at folk sku av og på underveis, sånn at vårres uskyldige plassbytte i starten, resultert i full plassforvirring og kaos mot slutten av reisen. Ellers gikk reisa knirkefritt med god fart og stor plass.
Shanghai e en ganske anna by enn Beijing. Mens Beijing e Kinas politiske hovedstad e Shanghai den økonomiske hovedstaden. Dette vis sæ me en gang man kjæm dit i alle skyskraperan som e dær, klesstilen t folk og generell standard på teng.
Tida i Shanghai bei stortsett brukt t sightseeing. Vi fikk blant anna med oss den berømte skylinen, gamlebyen og det franske kvarteret. Det som gjor mest inntrykk va å gå i gamlebyen og se korsn mange sannsynligvis bor i kinesiske storbya. Her va d trangt, enkelt og skittent. Lena synes d va koseli. Æ hadd løst t å bruk andre adjektiv. Men d sætt definitivt perspektiv på teng. Sjøl om d va enkle kår så d ut som om folk hadd d bra og vældi sosialt. Di som bodde dær va minst like interessert i oss som vi va i dem.
Pruting på høyt nivå. "Ekte" Ray Bans førr en femtilapp...
Moteriktige flip-flops som fås på hostel i Shanghai
På søndag traff vi Petter fra Glomfjord som bor i Shanghai, e audiograf og driv egen klinikk. Uvanlig og interessant å treff på en høyere ginger i Kina. Oppmerksomhet e et stikkord. Petter e en travel mann, men d bei tid tell en hyggelig lunsj og vi fikk nån tips om do's and don'ts i Kina.
Blant anna tipsa han oss om at på the People's Square kvær søndag va masse foreldra som hengt opp lappa me beskrivelse av sine sønna og døtre (høyde, vekt og inntekt) i håp om å få dem gifta bort. Her utveksla di lappa og telefonummer me andre håpefulle foreldra. Og vess du spurte pent kunn man vesstnok få se en portfolio me litt utfordranes bilda. Kjekk ordning.
Tarjeis nye favorittfrukt: Dragonfruit!
Dagen etterpå var d tid før den o'store hatreisen på 30 timer me tog fra Shanghai til Nanning. Vi hadd forberedt oss på kjiphet, men d gikk overraskanes greit. Klart me 66 senger i ei vogn bi d lite privatliv og jævlig dårlig luft. Toalettet treng vi ikke å snakk om.. Kinesera e generelt glad i lyd (fordom og fakta) og dette funka dårlig me Lenas begrensa tålmodighet overfør lyd. Sjøl om ho stjal ei pute førr å dekk t en av høytaleran som konstant spælla kinesisk folkemusikk, bei d plenty me tid tell irritasjon. Trass dette vil æ sei at ho klart sæ langt over forventa og vi kom fram t Nanning i grei form. Kanskje ikke nåkka æ vil gjør igjæn me d aller første, men absolutt en opplevelse.
Halveis tell Nanning. Bærre 15 tima igjæn.
Etter ei kort natts søvn og en mobiltelefon stjelt i Nanning bar turen videre tell Vietnam me buss. Grunnen til at tida i Kina bei såpass kort e at vi har blitt advart mot å reis i landet under nasjonaldagfeiringa som starta 1. oktober. Da starta en ukeslang nasjonal ferie og veldig mange kinesera drar på reise. Dette resulter i overfylte tog og bussa samt at prisan går betydelig opp. Valget va da enten å kom sæ ut eller å vent på én plass i over ei uke. Vi valgt Vietnam.
Nån observasjona, tanka og spørsmål ang Kina:
* plommejuice smaka tobakk. Ikke å anbefal
* Mange har hunda, ingen går i band. Alle hundan e pudla eller sånne småe dotta.
* koffør ser alle på føttern vårres??
* mange menn har lange lillefinger/tommelfinger-negla.
*mange (mest eldre) går med pysjen på ute i byen på kvelden. Litt rart og veldi søtt :)
*som snacks e solsikkefrø den store hiten her. Men dem knus skallet med tennern sjøl, så man hør det knasa overalt:)
