mandag 31. oktober 2011

Angkor Whaaaaat???


Etter nån daga i Saigon bestemte vi oss førr å reis med nattbussen tell Kambodsja. Vi sku jo egentli tell Laos og deretter Thailand, men siden vi va så lenge i Vietnam og så langst sør, så va Kambodsja nærmere. Vi bestilte billetta, betalte for visum og satt oss på bussen kl 23.30. Vi va på grensa klokka 6, og kom oss greit over. Litt dodgy business med tre andre som bei "forlatt" på grenseovergangen av crew\et vårres, men det gikk bra tilslutt.

halvveis gjennom bussturen.

"hmmm...kor ska vi egentlig?"

det heilt store på bussan i Asia: Karaoke. Høyt. Det e forsåvidt ikke berre på bussan, det e OVERALT. Og med videoa som e heilt tragi-komisk for å si det mildt.

Det va utruli interessant å sett og se ut av vinduet heile veien fra grensa og mot Phenom Penh og videre tell Siem Riep. I Vietnam e alle husan bugd i mur; lang og smal med kun maling på den sia som vend ut mot gata (gjerne turkis). Her va husan annerledes; bygd i ubehandla tre, med farge kun på karman. Husan sto også gjerne på stylta for å unngå vannet fra risåkran. Dette har nok vært spesielt viktig akkurat nu, siden vannet har gått så høyt. Vi så tydelig bevis på flommen, enda den nu e på tur tebake.



Enn anna ting æ øyeblikkelig la merke tell, og som gjor veldig inntrøkk, va folkan. Fra bussvinduet såg æ de mest flotte, vakreste og blideste menneskan æ har sett i heile mitt liv. Alle smila og vinka tell mæ igjnnom bussruta, og særlig ungan. Overalt va det unga som bada i det brune vannet fremfor husan og mellom åkran. Menneskan her har ei heilt nydelig, gylden hudfarge; nesten skinnanes. ALLE har heilt fantastiske kroppa, og alle guttan og mennern e heilt utrulig muskuløs og senat; etter hardt arbeid. De har store, brune øya og klare ansiktstrekk. Æ e heilt fascinert, og syns den eine e finare enn den andre; både kvinner og menn.


Vi ankom Siem Rep rett etter det va bidd mørkt, over tre tima seinere enn planlagt, og i et helsikes regn- og tordenvær. Da æ gikk av bussen sto det en søkkblaut gutt der og holdte opp et ark med navnet mitt på. Vi kom oss inn i Tuk-Tuken hannes og fikk tatt inn på et hotell. Vi hyrte samme gutten tell neste dag; han sku hent oss kl 05.00 på morran så vi sku få med oss soloppgang over Angkor Wat.
Det hadde vi lest i Lonely Planet at va et bra tips....

...og det hadde tydeligvis alle andre også lest.

Så istedet førr å stå ilamme hordan på fremsida gjor vi det heilt geniale og gikk INN i selve Angkor Wat mens alle andre fremdeles sto utafor! Dvs at vi hadde heile greia heilt førr oss sjøl!! Og DET va magisk!





Sola kommer opp

morgenstund har gull i munn!



Vår tuk-tuk-sjåfør

Det e mulig å ri på elefanta inni Angkor. Æ ville ikke det, æ ville berre bond med en...Men den va desverre på jobb og gikk rett forbi mæ :(


etter at vi hadde sett oss rundt i det første tempelet sku vi finn vårres sjåfør. Han hadde tatt sæ en liten formiddagslur. Og bei max flau når vi vekte han! Han va en ganske sjenert og stille type, men lurte på ka vi jobba med. Han va 28 år og bei overraska når vi sa vi va 30. Veit ikke om han trudde vi va yngre eller eldre. Æ velg å tru yngre :)

Bayon-tempelet. Det va så mye korridora og krinkla hær at vi mesta kværandre.

Et "lite" tempel som vi ikke huska navnet på. Herlig trapp i 32 varmegrader...

Kulaste tempelet vi besøkt denne dagen va Tah Prom. Hær har jungelen bynt å ta over og store trær har vokst inn i muran. MEN det va rimelig crowded med koreanske turista, og det la en liten demper på opplevelsen. Hær snik Lena sæ me på et dusin koreanske familebilda.

Dela av den episke Hollywood-klassikern "Tomb Raider" bei spælt inn hær, og dette e visstnok treet dær ho Angelina Jolie klatra opp. Og ja, vi tok på det.



I det samme tempelet oppdaga Tarjei en svær edderkopp rett over en inngang som æ nettopp hadde gått inn. Han ville ikke kom etter, og æ skynda mæ ut igjen. Tarjei måtte selvfølgelig skrem mæ litt....

"Tarjei, FYSJ!"


Dette va Petter

fleire edderkoppa hadde tatt turen tell tempelet den dagen. Enkelte fikk fanga øyenstekkera.

okei. Kuuuuuuuuuuuuult. Nature kicks ass.

Etterpå tok vi oss en litt lengre tur med tuk-tuken, og det e mye å se på langs veien.

Plutselig punkterte vi! Da e det jo kjekt at det e ca 10 meter tell nærmeste "verksted". Altså en fyr som sett i veikante og lappa hjul og fyll luft...

Mannen med "verkstedet" hadd bærre ett bein pga krigen og da må sønnen hjelp me bæring og sånn. Verdens blideste og søteste gutt. Det e ganske ufattelig med tanke på ka landet og folket har opplevd, og førr en stor fattigdom dem lev i.


da mannen va ferdig å lapp, betalte sjåføren vårres en halv dollar....altså 3 kr. Vi gav han en ekstra dollar.


Den store Flip-Flop-leken, som vi ikke heilt skjønna....Men det va iallefall strategi på høgt nivå involvert, og premien: gummistrikk.


det e mangle fleire som sykla her enn i Vietnam




"æ ska berre heim entur, så kjæm æ tebake å bada!! Må bærre kom mæ opp på mamma sin sykkel først...."
Vanlig syn på landsbyga i Kambodsja


i Siem Rep e det ei gate som heite Pub Street. Der slo vi oss ned, og en Tuk-Tuk-sjåfør spurte selvfølgelig om vi trengte skyss. "Tuk-tuk? No? tomorrow, yes?" Vi begynte å prat med han, og etter å ha prata i ti minutt sporte vi like godt om han ville ha ei øl! Det ville han, og vi fikk snakka mye om alt mulig; fra krig og korrupsjon tell damer og jobb! Det bei mange øl og god stemning :-)

en anna morsom ting man kunne prøv i Siem Riep: fish massage! 2 dollar, og så fikk du ei øl på kjøpet! No like, no money!! :) Veldig morsomt. Vi prøvde å stekk handa nedi, og det va en sær opplevelse med feska som "nappa" på huden! :) Men alle sa: "you SHOULD TRY it!".

Området rundt Pub Street e vældi turistifisert og hær e det også endel tigging. Akkurat som i Saigon ser vi mange med skada fra krig og mina, og enkelte av disse ber om pænga. Det e ganske kjipt å se på, og man føl sæ som verdens værste person vess man ikke har nå å avse tell en som kjæm uten bein når man sjøl sett å gafla i sæ middag. Men dessverre kan vi ikke gje tell alle.

Det e også en god del unga som går rundt og sælg bøker, postkort og armbånd tell en billig pænge. Det e vanskelig å vet om disse må gi pænga videre tell en luguber bakmann eller om man bidrar vess man kjøp nå. Vi kjøpt litt middag tell en av guttan og han fortalt at han sykla inn tell byen kvær ettermiddag etter skola fra en landsby utaførr Siem Reap førr å sælg armbånd sammen med to av di seks søskenan sine. Di andre va førr små tell å vær me. Hjemme hadd han di to kyr og ingen motorsykkel. Han klaga ikke og va godt fornøyd me litt mat.

Oppi all fattigdommen fikk vi en usmakelig opplevelse en av dagan. Imellom alle di handikappa og fattige ungan gikk det tre franske backpackera rundt på resaurantan førr å tigg om pænga. Di forklart at di reist jorda rundt og at di prøvd å klar sæ på så lite som mulig kvær dag. Greit kosept det. Men kanskje e ikke Kambodsja landet vestlig ungdom ska tigg om pænga tell å finn sæ sjøl..

Vi hadde egentli bestemt oss førr at en dag me tempel va nok. Men mens vi lå ved hotellbassenget leste vi om tempelet Beng Mealea som ligg 70 km øst førr Siem Reap og di andre tempelan. Dette verka såpass kult at vi fikk hotellet tell å bestill en tuk-tuk og stakk avgårde. Tempelet har bærre vært åpent førr turista et par år og sia det ligg såpass langt unna e det ikke så mange som tar turen dit.

Beng Meala ligg i ett av områdan i Kambodsja me mest mina fra borgerkrigen, så hær e det bæst å hold sæ på stia og tell di områdan me skilt om at området e klarert.

Da vi kom fram tell tempelet bei vi møtt av en ung guide som tok oss med rundt. Tempelet e HEILT overtatt av jungelen og ingenteng e restaurert sånn som i endel av di andre tempelan. Guiden tok oss med overalt i ruinan, inn i sammenraste ganga, oppå det som hadd vært bygninga og gangveia dær svære trær hadd sprengt sæ opp. Det heile bei krona av at dela va delvis oversvømt pga regntida. Gløm Indiana Jones og Skatten i Borgen, det e Beng Mealea som gjeld!! Og det bæste av alt, nesten ingen turista! Vi klatra og smaug oss rundt i ruinan i over en halvtime før vi så et anna menneske :-) Og di fleste vi traff på va lokale folk. Hær va ingen koreanske horda.

Okei... Nu bi det endel bilda av ruina og jungel. Men dette va KULT!





Guiden va veldig opptatt av å få tatt nån bilda me oss på.

Lena dingla i ett "Spider-tree"




Lite e kjent om historien tell tempelet, men det e bygd på samme måte som Angkor Wat og derførr datert tell samme periode (12. århundre). Dette e ett av fire bibliotek inne i tempelet.

Tree powah!




Da vi va kommet ca halvveis rundt i tempelet traff vi på to herlige gamlinga som satt og røyka. Di stilt gjerne opp på bilde :-)


Lena mister munn og mæle (first time ever)




It doesn't get much cooler than this!

Turen tell og fra Beng Mealea va en opplevelse i sæ sjøl. 70 km i tuk-tuk e opp mot ka sjåføran e villig tell og kjør, og det hadd kanskje vært like billig å ta en taxi, men tuk-tuk gjer en heilt anna opplevelse.

På landsbygda e det mye fattigdom, og mange bor vældig enkelt. Men overalt ropa ungan "Hello!" og vinka når vi susa førrbi.
denne va full av små ande-unga!!



Mr. Bond, our nice tuk-tuk driver

På vei tilbake prøvd vi oss på litt Kambodsjansk fast-food, nemlig ris, kokos og bønner grilla inni et bambusrør. Overalt på veien inn mot Siem Reap stod det damer som sælt dette.

Etterkvært som du spis bretta du bærre bambusen tell sides. Ganske godt va det også.

Stemningsrapport fra landeveien