lenur!: Shopping in Saigon

Etter deilig strandliv på Phu Quoc reiste vi tell Saigon. Ah, hvilken herlig by!!! Alt e berre et deilig sammensurium av alle byan!! :) Saigon har meir storbypreg enn Hanoi, men med store kontrasta! Her va det marked, fattige uteliggera og støv side om side med digre neon-skilt, kjøpesenter og herlige gate full av deilige restauranta med all slags mat fra alle slags land. Vi spiste indisk, italiensk, skandinavinsk, thai, khmer og vietnamesisk om hverandre! I tillegg e Saigon et shopping-heaven!!! Vi skjønte ikke heilt ka som gikk av oss, da vi hittil ikke har handla så mye som ei skjorte. Mulig det gikk opp førr oss at reisen i Vietnam snart va over, og vi fikk det travelt, ikke veit æ. Men allerde første dagen begynte turan tell skredder, og Tarjei tok snart heilt av:) Her koste ei skreddersydd skjorte ca 60 kr, og da kunne du pinade velg korsn kvær bidige søm sku se ut!

Etter å ha sett T-bone in shopping-action, bei æ kanskje litt bitt av basillen. Så da gikk æ også og fikk mæ laga linkjola. Ikke berre en, to eller tre:) Men fire!!! (og en anna). Tarjei e likevel kongen, da han fikk sydd heile 6 skjorte og to bukse!

Da vi hadde bidd målt fra topp tell tå, va det videre tell neste "skjem-sæ-sjøl-bort"-plass. Fra Mondo-folkan hadde vi fått anbefalt en salong som hadde både massasje, hårklipp, manikyr og pedikyr. Siden Ginger sitt hår va bidd rimeli langt (syns han), og mine triste forsøk på å klepp det ikke lenger gjor susen, så bestemte vi oss førr å ta en tur på denne beauty-salon! :) Mitt hår va jo også bynt å bi lysebrunt innerst og svart ytterst (meget sexy), så æ tok like godt ei farging også. To hårklipp, ei farging, en massasje og manikyr (den første i mitt liv!) bei den nette sum av 170 kr (derav va farginga det dyreste, ca 100 kr)! Det kan vi lev med!

populære krakka som e overalt ute på gata!

søppelkjører

Man e ikke i Saigon eller Vietnam uten å få med sæ litt av historien rundt Vietnam-krigen. Første punkt der va War Remenants Museum. Det va en trist og litt bisarr opplevelse. For det første e det grusomt å les og se ka som skjedde berre 40 år tebake. Men det kommer også veldig tydelig fram at Vietnam fremdeles e et kommunistisk land i måten denne historien om Vietnamkrigen bi lagt frem. Her e det stort sett ei side av historien blanda med mye propaganda.

F.eks va det på dette museet et heilt rom viet kun tell bilda av folk født med misdannelsa (som følge av amerikanerans bruk av Agent Orange), dette inkluderte en usmakelig monter med ekte menneskefoster lagt på sprit.

Det som kanskje gjor mest inntrykk va utstillinga Requiem, som e laga av bl.a fotojournalisten Tim Page. Han har samla mange foto fra begge sien og laga ei sterk og saklig utstilling.

Etter museet va stemninga ganske laber, og vi gikk førr å få oss litt mat. Det va en kul opplevelse, kor vi grilla vårres egen mat oppå bordet! :) Det va godt, men blekkspruten bei ligganes igjen:) Ikke pga smaken, men konsistensen. Den va som hard gummi!

Etter maten fann æ en drit-kul butikk der de laga veske o.l ut av gamle plastsekka brukt til dyreför! Resirkulering! DRIIIIIIITKULT, og æ gikk litt bananas. Her med ny veske og ny skjorte!

Da vi satt ute på gata for å ta ei øl tell 3 kr, fikk æ testa prute-egenskapan mine. Det kom bort ei dame med falske casio-klokke i NEONRosA PLASTIKK, og alle veit kor gærn æ e etter plast! Så da fikk æ mæ ei ny klokke tell 20 kr!

Saigon va altfor skummelt tell å lei egen motorbike, så da må man heller sett bakpå nån som vil kjør dæ! Og det e ganske kult det også!! :)

det mangla ikke på innovative sovestillinge i Vietnam...

fanta! :)

Etter nån daga i byen tok vi en tur tell Cu Chi-tunnels, som ligg kun en times tur fra Saigon. Dette va et område med mye VietCong-gerilja under krigen og de kriga hovedsaklig ut fra tunnella under jorda i jungelen. I alt gravd de ca 200 km med tunnella i dette området og tunnellan inneholdt alt fra skole og sykehus tell bunkersa. VietCong gravde i alt tre nivå ned, på det djupaste 10 meter under jorda

Å vær her va verrkelig en morbid og surrealistisk opplevelse. At folk levde store dela av livet sitt under jorda i disse trange tunnellan e berre heilt uforståelig. Alt e satt ut på display, tell og med live-size menneskedukke som bevega på sæ! Man går bokstavelig talt rundt inni jungelen og ser på alle slags grusomme felle som VC laga på bakkenivå (bl.a armpit-trap), mens man samtidig hør skuddan fra en skytebane(!?!?!) der man kan prøv å skyt med ulike våpen brukt under krigen.

Æ syns heile greia va morbid og bei ganske provosert av folk som ville ned og skyt, mens dela av Tarjei hadde lyst å prøv (han fikk sinnaøyan hos mæ). For mæ bei det veldig sterkt å vær der. Æ har aldri hørt våpen bi brukt eller så mange skudd avfyrt på så nært hold, og sommerns hendelse i Norge bei plutselig veldig ekte. Det heile bei i tillegg avslutta av en utdatert video, som va heilt uten mål og meining (sa ingenting om tunnellan), men viste masse propaganda og inneholdt setninge som "the americans came like a crazy pack of devils and killed all women and children", mens den i samme setning fortell helte-historia om enkelte vietnamesera som fikk medalje for å ha drept flest amerikanera.

Besøket tell tunellan va absolutt verdt turen og va veldig interessant, men vi satt begge igjen med en følelse av at her kunne det vært gjort så mye meir ut av "museet". Det va ingen historisk oversikt, ingen info om korsn eller koffør tunnellan bei bygd, og det heile va egentlig ganske avhengig om du hadde en god guide med dæ eller ikke. Verdt besøket, men ganske merkelig opplevelse.

I Vietnam e ikke rødvin e big hit. Æ har fortvilt prøvd lær mæ å drekk øl (IGJEN), men har ikke lykkes. Istedet bestill æ rødvin igjen og igjen, og det finnes stort sett kun en type i Vietnam. Den heite Dalat og e gansk crap. At dem ikke har peiling på det bi ganske tydelig når man får rødvinen servert i ei bøtte med is (?) og to konjakkglass! Men morsomt det nu iallefall!! :)

Nightlife in Saigon

I Hanoi flira vi av alle de feite vestlige turistan som lot Vietnamesera trø dem rundt i byen på cyclo, men da vi møtte verdens søteste sjåfør va vi berre nødt å gje etter. Han kom glad og smilanes bort tll oss med et bilda av sæ sjøl fra et blad der han va omtalt som Saigons beste cyclo-sjåfør, og med kort fra enmasse folk som hadde sotte på han (deriblant Christian fra Horten). Vi lot oss overtal og bei med. Denne mannen va 62 år gammel, hadde 4 unga og va soldat under Vietnamkrigen. Han hadde kjørt cyclo i 18 år, og hadde masse kunnskap og historie. Det va en flott opplevelse samtidig som æ følte mæ heilt forferdelig der denne gamle mannen med krokat rygg sykla rundt på 150 kg norsk flesk i minst 30 varmegrader for å få penga tell 4 unga og ei syk kone som ikke lenger kunne beveg hendern sine. Han tjente nok likevel ganske mye hos oss, da vi ga han 90 kr for en time. De handikappa i Vietnam som e skada av agent orange får i måneden 180 kr fra staten og må ellers klar sæ sjøl...