lenur!: Sykdom og helbredelse

Cat Ba

Vel vel. Siste uka har det vært lite (dvs null) bloggoppdatering. Av en enkel grunn; den har vært riiiiiimeli innholdslaus. Tarjei har vært sjuk og har omentrent ikke kunna forlatt senga og hotellrommet. Han har logge der rød som en hummer, varm som ei kokeplate, og med våte øya og tette bihula. Han har snørra, snufsa og hosta døgnet rundt og sannelig vært en skikkeli sjukling. Æ derimot, har selvfølgelig med mitt fantastiske immunforsvar ikke hatt ei frysning engang, så mens gubben har logge heime, har damen vært på stranda og jobba hardt med brunfargen. "Ah, sol, strand og turkist hav.....", tenk du nok der du sett. Vel, stranda va kanskje 50 meter lang, og det va altfor varmt å vær i sola, og alle som kjenn mæ veit at æ har ei tålmodighet lik NULL, så det e ganske begrensa kor lenge æ syns det e arti å ligg og ikke gjør en dritt. Når du attpå tell må gjør "ikke en dritt" ALEINA i dagesvis, ja da e det pinade ikke særli arti. Men Tarjei har definitivt hadd det verst, så æ ska ikke akkurat klag over god helse og badeferie :)

tarjei e her på bedringens vei...Æ har tatt nån sjuke-bilda, men de fikk æ ikke legg ut.

Så, etter nesten ei uke på Cat Ba va rødhåringen i bedre form. Han hadde jo fremdeles lyst på sol og strand, så vi bestilte fly tell Phu Quoc (ei øy heilt sør i vietnam). Vi kom oss tebake tell Hanoi (etter en helsikes busstur), og tok inn på et koseli hotell vi har logge på før. Flyet sku gå 06.45 neste morran, nåkka som gjor at vi måtte stå opp klokka fire. Uten vindu på rommet hadde vi på oss det samme som dagen før (t-skjorte, flip-flops og shorts), og da vi kom ned i resepsjonen og såg ut va det SKIKKELI regnvær. Vi snakka MEGAregnvær, Bergen x 10, no kidding. Vi kom oss uansett trøtt inn i taxien og va på vei mot flyplassen, og det va jo fremdeles mørkt. Æ satt der og va litt redd for flyturen (vi sku flyg med et sånn der lite-fly, type widerøe) da heile Hanoi bei opplyst av et enormt lysglimt. Joda, det va såklart et skikkeli tordenvær ute. Javel, tenkte æ. Sett æ mæ på det flyet e min siste time kommet. Turen tell flyplassen tok ca 40 min, og 10 min før vi ankom va både regn og tordenvær borte like raskt som det hadde kommet. Veien va knusktørr, og æ såg lys i tunnellen der framme. Da vi boarda flyet va det bidd lyst ute og alt såg også meget lysere ut inni mæ. Æ sjekka piloten (som æ alltid gjør), og turen gikk greit. Landinga va jo selvsagt skummel, men det va nok verre for ho som satt og spydde to seta fremfor oss :)

da vi landa på phu quoc va det buss fra flyet og tell flyplassen. Skikkeli langt........heile 50 meter.

Endeli framme på Phu Quoc tok vi inn på et rom som ligg heilt nede ved stranda, og kom i snakk med ei svensk dame som driv en cafe/tapasbar her!!! Ho va kjempehyggelig, og vi tok frokosten der (den beste på leeeeeeeennge!!) Etterpå leide vi scooter. Tarjei fikk litt starthjelp av snille vietnamesera som såg at vi va heilt grønn i moped-verden, og deretter va det berre å sett i gang.

Det e ingen overdrivelse å si at stemninga og humøret på begge nordlænningan øka MANGE hakk da vi susa avgårde bortover. Glømt va sykdom, kjedelige daga, tordenvær og flytur, og vi va i strålende humør. Einaste rette måten å opplev og se Vietnam e på moped, det vil æ påstå. Det e heilt fantastisk, og føles som den naturligste ting i verden, når man først har starta.Øya e ikke så stor, og det e ingen skikkelig by på den. Hovedveien e en grusvei som snirkla sæ langs kysten og det verka som om de fleste bor langs den. Strand derimot, e det nok av :-) Langs heile den eine sia av øya går det ei lang strand som kreativt nok heite "Long Beach". På denne bor vi! Denne stranda e ikke så djup, men den e fin og sia den står ut mot "storhavet" e det deilige dønninge som vi ka søvn tell. Heilt sør og på motsatt sie av øya e det ei litt anna type strand. Vi fikk tips om å fær dit av dama som driv tapasbaren. Denne e heilt kvit, me klart og stille vann. NYDELIG! På vei dit mått vi kjør et støkke på ei jungelsti og plutselig lå det en svær slange på tvers av stia. Heldigvis hadd den aldri sett to så kvite menneska før og den stakk derførr kjapt tell skogs..

Vietnamesisk kaffe! VERDENS beste, I kid you not.

den turkise fargen e overalt her i Vietnam. Flotte den!!

helloooooooooooooooooo white beach!!!!

Tarjei har kommet meir og meir i kontakt med sine feminine sider på turen....Vogue neste.

ok. Alle vårres prinsipp om ikke å kos med nån dyr e forlengst kasta på båten. Det e jo valpa og kattunga på kvært et hjørne her. Så forbered dåkker på loppebefengte venna når vi kjæm heim :)

sykkeltur med bestefar

Det samles skjell

dead crab

Tom Cruise i Top Gun (ifølge Tarjei), Jim Carrey i Dum og Dummere (ifølge Lena)

heilt vanli syn på landeveien i vietnam....

Tissetrengt?

vi har oppdaga verdens raskeste dyr: de kvite krabben på stranda her. Det e heilt VILT førr ei fart de har. Neste på programmet e å merk dem og start kappløp :)