Arne Næss, you were the real deal:)

Mange som selv mener de har det godt, spør seg: "hva er det gode liv?". Jeg bruker uttrykket "det gode liv" ironisk, for det klinger som om det faktisk er et bestemt slags liv som er det gode liv. Det er det selvsagt ikke. Veien til det gode liv går primært igjennom følelsene. Først i annen instans går den gjennom fornuftsapparatet.

La oss se nærmere på følesenes stilling i samfunn av vår type: ofte synes svaret på spørsmålet "hvordan føler du deg idag?" å dreie seg om vår helsesituasjon: "ikke så bra, jeg har litt hoste". I nekrologer fremheves ofte egenskaper som har med et høyt utviklet og modent følelsesliv å gjøre, men det er litt sent å gi anerkjennelse for slikt i en nekrolog.

Det som gjør oss beundret i samfunnet er ytelser, altså hva vi har "brakt det til" i løpet av et liv. Samtidig er mye av det vi setter pris på ved oss selv og andre, knyttet til noe annet, nemlig følelseslivet. Uttrykket "å være følsom", som burde kunne gi udelt gode assosiasjoner, forbindes i samfunnet ofte med å være overfølsom, med føleri, tynnhudethet og annet av negativ verdi. Sammenligner vi "meget følsom" med "meget tøff" er det nok mange som gir det siste større plussverdi. Stakkars den følsomme.

Kort sagt, det er urovekkende hvor lav status følelsene har i dagens samfunn. De blir sett på som noe vi blir overrumplet av, og som mer eller mindre bør legges til side. Slike sterke og krevende samfunnskonvensjoner har selvsagt innvirkning på hvilke følelser som preger vårt følelsesliv. Ofte finner vi mennesker idag som over lengre tid er slaver av negative følelsestilstander, som likgyldighet, angst og meningsløshet.
(....)
Det er ikke sjelden vi hører utsagn som "men han ble jo aldri til noe". (...) Det ropes høyt i vårt samfunn om at vi må øke verdiskapningen, men er det virkelig det man mener? Hva slags verdier? (...)
Vi burde kunne lære oss ikke bare å tolerere at folk ikke "blir til noe" slik det defineres i samfunnet, men vise stor takknemlighet. Og beundring. For man kan bli til noe i forhold til det å være menneske - bli til noe meget stort. Kierkegaard påpeker hvor viktig det er rett og slett å være menneske. Det dreier seg om å utfolde menneskelighet i den dypeste betydning av ordet, og det innebærer modenhet i følelseslivet.

Arne Næss 1912-2009